Bilder og tanker fra årets første skikkelige klokkebegivenhet.
De siste par-tre årene har vært preget av store omveltninger i den normalt trauste og tradisjonsbundne klokkeindustrien. Lenge var bransjen – og brorparten av deres nylanseringer – nesten utelukkende å finne i messehallene til Baselworld eller SIHH. To store arrangementer som bandt sammen (nær sagt) alle viktige aktører innenfor både sveitsisk og internasjonal klokkeindustri.
Duopolet for de to messene fikk seg imidlertid, allerede en stund før koronapandemien, noen alvorlige skudd for baugen. Godt hjulpet av viruset har det for alvor endret bransjens strategi for hvordan de forsøker å nå ut med sine nyheter, med fremveksten av mange mindre (digitale og fysiske) arrangementer som en stadig viktigere ingrediens.
I fjor gjorde Geneva Watch Days (GWD) så også sin debut. En «desentralisert messe» i sentrum av Genève, hvor ulike klokkemerker benyttet innleide lokaler som egne showroom, for å vise frem sine nyeste kreasjoner for pressen og spesielt inviterte gjester. Plasseringen midt i verdens klokkehovedstad åpner også for at andre «sniker» seg med, og arrangerer egne møter eller mindre eventer, når klokkepressen først er samlet.
